Bilmotoren er kraftkilden og kjernen i bilen. Med den kontinuerlige oppgraderingen av bilen forbedres også motorens ytelse stadig. Hensikten er å øke kraftytelsen samtidig som drivstofforbruket og eksosforurensningene reduseres. Mange avanserte motorteknologier, som lukket sylinderteknologi, tror jeg at forsiktige sjåfører vil oppdage at det er VVT, VVT-i, VVT-W, DVVT, CVVT, osv. på motoren til bilen deres. Så hva betyr disse skiltene? Eldre sjåfører vet kanskje ikke, mange kan ikke se forskjellen!
Disse skiltene på bilmotoren er utvilsomt tegn på en viss ytelse, men faktisk er de ikke så forskjellige, akkurat som bilens firehjulsdriftssystem. Audis firehjulsdriftssystem heter Quattro, Subarus firehjulsdriftssystem heter DCCD, Mitsubishis firehjulsdriftssystem heter S-AWC, osv. Disse kalles samlet sett permanent firehjulsdrift. Det samme gjelder motorlogoene nevnt ovenfor. De kalles samlet sett VVT, det variable ventiltidssystemet i bilmotoren, som rett og slett er motorens ventilstruktur.
Myte: Mange tror at motorens inntak er enkelt, spesielt turbomotorer med tillegg av turboutstyr. Luft kan sees overalt, men bensin er begrenset, så mange tror at motorens inntak er enkelt, men faktisk er motorens inntak vanskelig. Hvordan kan det ellers være den ovennevnte distribusjonsstrukturen?
Som vi alle vet, genererer motorens sylinder kraft ved å antenne og komprimere bensin og luft. Hvor mye bensin tilføres sylinderen gjennom bilens drivstofftilførselssystem, og hvor mye luft er det? Den naturlig aspirerte motoren kommer naturlig inn gjennom luftstrømmen, men ytelsen er ikke god. For å løse dette problemet ble en turboladet motor født. Etter å ha installert en turboaspirert enhet har effekten blitt betydelig forbedret. Den ene er passiv, den andre er aktiv innånding.
Det fremgår av det ovennevnte at luft spiller en viktig rolle i bilens ytelse, og tillegget av VVT-en til bilmotoren vil utvilsomt heve ytelsen til et høyere nivå. Ved å kontrollere motorsylindrenes arbeidsrekkefølge åpnes og lukkes inntaks- og eksosportene til hver sylinder regelmessig for å sikre at en stor mengde frisk luft kommer inn i sylinderen og blandes med bensin, slik at motoren kan få en sterkere dynamisk ytelse, så jo mer luft du får inn i sylinderen, desto bedre vil bilen yte.
Motorens VVT-i, VVT-W, DVVT, CVVT og andre tegn er faktisk motorens ventilmekanisme. Den såkalte variable ventiltimingen og løfteteknologien betyr at motorens ventilstruktur og ventilløft kan variere med motoren. Teknologien som endres når som helst på grunn av endringer i hastighet og arbeidsforhold, er som om vi mennesker spiser til et fast tidspunkt. Hvis man sier at den åpnes på forhånd før måltidet, og måltidet åpnes på forhånd, kan man enkelt forstå at inntaksventilen åpnes tidligere, og for å takle den anstrengende treningen etterpå, spiser man flere måltider, så å utsette tidspunktet for å stoppe måltidene tilsvarer forsinket lukking av sylinderen. Etter å ha visst dette, skammer den gamle sjåføren som har kjørt i ti år seg, og bilen som har blitt kjørt i mer enn ti år kjenner ikke logoen, noe som virkelig skammer seg.
Grunnen til at de er forskjellige, er at forskjellige bilprodusenter har ulik forståelse og praksis for det variable ventiltidssystemet i motoren, så det finnes en rekke fenomener som hundrevis av blomster konkurrerer med, så det er VVT, VVT-i, VVT-W, DVVT og CVVT. Mer spesifikt refererer VVT til et variabelt ventiltidssystem, DVVT refererer til et dobbelt variabelt ventiltidssystem for innsugs- og eksosventiler, CVVT refererer til et kontinuerlig variabelt ventiltidssystem, og VVT-i refererer til Toyotas intelligente variable ventiltidssystem. Ventiltidssystemet VVT-iW refererer til Toyotas intelligente variable ventiltidssystem som kan realisere Atkinson-syklusen. De har en betydelig tilleggseffekt på motorens ytelse og bilens drivstofforbruk.
(Bildet og teksten er fra internett. Ta kontakt hvis det er noen krenkelse av opphavsretten for å få det slettet.)
